Grand Tour of Telemark – tre historiske hotell og veien mellom dem
Tre historiske hotell, kunst, lokalmat og Telemarksnaturen. Noen reiser starter først når du kommer frem, andre begynner i det reisen starter. Grand Tour of Telemark tilhører den siste kategorien – en reise i sakte tempo, der opplevelsene og veien mellom er minst like viktig som de unike, historiske overnattingsstedene.
Jeg startet min Grand Tour of Telemark i Tuddal og Tuddal Høyfjellshotel på solsiden av Gaustatoppen. Reisen gikk videre til Flatdal og Nutheim før reisen endte i Dalen og Dalen Hotel, innerst ved Bandak og Telemarkskanalen. Avstandene mellom stedene jeg besøkte var akkurat passe. Jeg hadde tid til å stoppe opp, nyte og til å ta avstikkere. Det er vanskelig å finne en mer spektakulær start på reisen enn Gaustatoppen, kanskje Norges vakreste fjell. Det vakre fjellet ruver over landskapet og følger meg gjennom store deler av kjøreturen jeg valgte, over Råen mellom Gausta og Tuddal.
Med sine 1883 meter er dette Telemarks høyeste fjell, men det fine er at de fleste kan komme til tops. Gaustabanen som går inne i fjellet, gjør toppen tilgjengelig også for dem som ikke kan ta den lange fotturen. Uansett om du går eller tar banen, er det utsikten fra Gaustatoppen som er belønningen. Nøyer du deg med å se toppen på avstand, er det også en flott opplevelse.
Fra Gausta til Tuddal
Fra Gausta fortsatte jeg mot Tuddal. Fjellet er fortsatt tett på, men landskapet endrer seg etter hvert som jeg kjører videre. Jeg har ingen grunn til å skynde meg. Tvert imot. Dette er en reise der jeg anbefaler å legge inn mer tid enn Google Maps mener du trenger. Stopp når du får lyst. Ta en avstikker. Gå ut av bilen. Grand Tour of Telemark handler vel så mye om reisen mellom overnattingsstedene som de tre historiske hotellene.
Tuddal Høyfjellshotel – 130 års historie
Tuddal Høyfjellshotel ligger på solsiden av Gaustatoppen og er et av Norges eldste og mest sjarmerende hotell. Trebygget fra 1895, ble opprinnelig bygget som høyfjellssanatorium. Senere ble bygget utvidet i dragestil og ble til hotell. I dag er det Malin og Einar Gurholt som ønsker gjestene velkommen. De er femte generasjon som driver familiehotellet videre – med respekt for historien, men uten å la den stå i veien for fornyelse.
Det er noe eget ved å gå inn dørene på Tuddal Høyfjellshotel. Tiden går litt saktere her inne. Rosemalingen, de gamle møblene og tregulvene som knirker under føttene forteller historien. Dette er ikke et museum, men et levende hotell. Så dukker de små overraskelsene opp: et nyrenovert bad med moderne komfort, men innredet så fint i gammel stil at det kunne ha vært der bestandig. Tuddal har klart den vanskelige kunsten å fornye uten å viske ut sporene etter dem som var her før.
Et eventyrlig høyfjellshotell
Jeg er omgitt av rosemaling og antikviteter. Rommene er alle forskjellige og koselige på ulikt vis. På Tuddal Høyfjellshotel skal gjestene ha tid til de nære og enkle tingene. Du kan finne deg en plass i biblioteket eller i en gammel ørelappstol, gå lange fjellturer med matpakke fra hotellet eller bruke sauna og badestamp. Historien er til stede uten å være iscenesatt. Men det jeg kanskje vil huske aller best fra oppholdet på Tuddal Høyfjellshotel, er måltidene. Her er det å samles rundt bordet en stor og viktig del av selve opplevelsen.
Kortreist mat på Tuddal Høyfjellshotel
Einar er både direktør og kjøkkensjef, med bakgrunn fra Michelin-restauranter i Norge og Frankrike. Det forklarer kanskje hvorfor måltidet har fått en så sentral plass her og er et av de sterkeste minnene jeg tar med meg. Det hører til skjeldenhetene å få serverert så god mat i Norge og at den er kortreist er jo en skikkelig bonus.
Alle gjestene samles til felles middag. Vertinne Malin forteller hotellets historie og presenterer kveldens meny som vi får servert i den hyggelige restauranten med utsikt mot naturen. Kveldens fireretters meny til middag var et festmåltid. Etter maten reiser en av gjestene seg og takker for maten. Det er jo ikke vanlig å gjøre på et hotell, men jeg forstår ham godt. Det er langt mellom måltider som det jeg fikk servert på Tuddal Høyfjellshotell.
Råvarene er lokale – det er smaken av Telemark vi fikk servert. Maten gjenspeiler både årstiden og området. Hotellet har også et spennende vinkart, vin- og siderpakker og eget øl fra eget bryggeri.
850 meter over hverdagen
Etter en god natts søvn i frisk fjelluft våkner jeg sulten. Tuddal Høyfjellshotel ligger 850 meter over havet – eller «850 meter over hverdagen», som de selv så treffende beskriver det. Frokosten som også er kortreist, serveres i restauranten, og det gode måltidet og roen rundt bordet er igjen en del av opplevelsen.
Videre til Flatdal og Nutheim
Fra høyfjellet og Tuddal går reisen videre mot Flatdal. På vei til Nutheim stopper jeg ved utsiktspunktet på Nylende. Herfra ligger Flatdal åpen under meg, med gårdene spredt utover det grønne kulturlandskapet og den markante Skorveveggen i bakgrunnen.
Det er også her jeg begynner å forstå hvorfor så mange kunstnere fant veien til Flatdal. Området er kjent for kulturlandskapet og det spesielle lyset, og kunstnere kom hit gjennom flere tiår for å finne motiver og inspirasjon.
Nutheim Gjestgiveri – kunstnerhotellet i Telemark
Midt i dette landskapet ligger Nutheim Gjestgiveri. Det lille, familiedrevne trehotellet har tatt imot reisende siden 1877, den gangen som stoppested for reisende mellom øst og vest. Hotellet har vært i samme familie i mer enn hundre år og drives i dag av Solveig Barstad og moren Ellen.
Kunsten er en viktig del av Nutheims historie. Mange norske malere kom hit gjennom flere tiår, tiltrukket av roen, lyset, luften og motivene i Flatdal. Det merkes med en gang jeg kommer inn. Kunsten er ikke noe som er hentet inn for å dekorere et hotell. Den hører hjemme her. Malerier fyller veggene, rommene har ulik karakter, og historien om kunstnerne og familien følger meg gjennom oppholdet.
Maten på Nutheim
Også maten passer inn i historien. På Nutheim lages maten fra bunnen av med lokale råvarer. Solveig er både driver og kjøkkensjef. Gamle familieoppskrifter har gått fra mor til datter i generasjoner. Noen av oppskriftene går tilbake til tiden før første verdenskrig blir jeg fortalt. Alle gjestene spiser sammen og denne kvelden presenterte Solveig menyen og Nutheims historie til oss gjestene. Vi fikk servert en fireretters middag i restauranten med utsikt over Flatdal, Skorve, Mælefjell og Lifjell.
Kunst, galleri, hage og sauna
Nutheim er mer enn selve gjestgiveriet. De ulike bygningene ligger samlet rundt tunet og i den fine hagen. Her er atelierer og utstillingslokaler som forteller om stedets lange kunstnertradisjon. Kunst finnes overalt, og det arrangeres fortsatt kunstutstillinger og malekurs her. I låven ligger også en ny spa-avdeling med sauna og utendørs boblebad. Jeg koste meg med å rusle mellom de gamle husene, gjennom hagen og se hvordan kunsten, historien og landskapet henger sammen.
Veien videre mot Dalen
Så setter jeg meg i bilen igjen. Fra Nutheim fortsetter jeg vestover gjennom Telemark mot Dalen, og dette er en strekning det er verdt å bruke tid på. Landskapet skifter fra det åpne kulturlandskapet i Flatdal til skog, fjell, vann og små bygder. Veien snor seg gjennom Vest-Telemark, og stadig dukker det opp steder der jeg får lyst til å stoppe. Jo nærmere Dalen jeg kommer, desto mer dramatisk blir landskapet. Fjellsidene reiser seg rundt meg, veien søker nedover mot dalbunnen og til slutt ligger Bandak der, lang og smal mellom bratte fjell. Innerst ved vannet venter reisens siste stopp: Dalen Hotel.
Dalen Hotel – innerst i Telemark som i et eventyr
Og så ligger det der, eventyrhotellet Dalen Hotel. Innerst ved Bandak, omgitt av bratte fjellsider, dukker det gule trehotellet fra 1894 opp med tårn, spir, utskårne balkonger og dragehoder. Jeg kom med bil fra Nutheim Gjestgiveri i Flatdal.
I hotellets storhetstid ankom gjestene med kanalbåtene, etter reisen gjennom sluser, innsjøer og telemarkslandskap. Dalen ble et reisemål for kongelige, europeisk aristokrati og velstående gjester fra inn- og utland. Historien har ikke bare vært glamorøs. Krig, nye reisemønstre og skiftende eiere førte til mange år med forfall, og hotellet sto flere ganger i fare for å forsvinne. På 1990-tallet åpnet det igjen etter omfattende restaurering.
I dag er det vanskelig å forestille seg Dalen uten hotellet. Og etter dagene på veien gjennom Telemark føles det som et naturlig sted og hotell å avslutte reisen. Jeg har kommet helt innerst til Bandak – til et hotell som i mer enn 130 år har vært selve målet for reisen hit.
Afternoon Tea på terrassen
Det første jeg legger merke til ved innsjekk, er de små flaggene på uniformene til de ansatte. De som jobber her kommer fra fjern og nær – fra Dalen og Norge, men også fra land langt borte, som India.
Dalen har vært internasjonalt helt siden hotellet åpnet i 1894. Internasjonalt blir det også med Afternoon Tea som Dalen Hotel er kjent for. Teen, jeg valgte chai-te, som ble skjenket fra fine tekanner. På etasjefat kom små smørbrød, scones med clotted cream, makroner og andre søte fristelser. Tallerkner i det fineste Bogstad Ståmønsteret fra Porsgrun Porselen. Jeg satt ute på terrassen med utsikt over Bandak, endestasjonen for Telemarkskanalen. Etterpå rusler jeg gjennom hagen. Blomsterbed, gamle trær og ender som vagger rundt på gresset.
Soria Moria – badstue i Bandak
Nede ved vannet venter en helt annen opplevelse. Soria Moria Sauna ligger ute i Bandak, med en smal gangbro fra land. Jeg skiftet Afternoon Tea og hotellterrasse med badetøy og hotellets tykke, deilige badekåpe. Inne i badstuen ser jeg ut mot Bandak og fjellene som reiser seg på begge sider. Etter sauna får jeg oppleve M/S Henrik Ibsen som kommer seilende. Den historiske kanalbåten glir mot brygga og legger til ved Dalen, slik kanalbåtene har gjort her gjennom generasjoner. Plutselig blir hotellhistorien mer enn gamle fotografier og årstall. Jeg ser med egne øyne hvordan gjestene kunne komme sjøveien til Dalen, etter reisen gjennom Telemarkskanalen.
Middag på Dalen Hotel
Om kvelden dekkes det til middag i Restaurant Bandak, der gjester har samlet seg rundt hvite duker og levende lys siden slutten av 1800-tallet. Stemningen er rolig og litt høytidelig. Servitørene serverer med hvite hansker og tversoversløyfe, og jeg var glad for at jeg hadde pyntet meg litt ekstra for kvelden.
Kjøkkenet henter inspirasjon fra fransk kokkekunst, men råvarene og smakene har utgangspunkt i Telemark. Menyen følger sesongene. Noe kommer fra hotellets egen kjøkkenhage, resten fra lokale produsenter.
Etter middagen fortsetter vi inn i salongene. I gode lenestoler får vi høre historien om Dalen Hotel og høre vakre toner fra pianoet. Vi får høre om menneskene som kom hit, om storhetstiden og om et hotell som nesten gikk tapt før det igjen ble vekket til live. Det er noe eget ved å høre historiene akkurat her. Jeg sitter i de samme salongene, omgitt av den samme arkitekturen og med Bandak rett utenfor.
Etter en innholdsrik dag som startet på Nutheim Gjestgiveri og endte på Dalen Hotel, er det godt å legge seg. Neste morgen våkner jeg uthvilt, spiser frokost og gjør meg klar for en siste opplevelse før jeg forlater Dalen.
Turen til Rui-plassen
Høyt oppe i den bratte fjellsiden over Dalen ligger Rui-plassen. Her bodde søstrene Ingerine og Gurine, bedre kjent som Rui-jentene, enkelt og nøysomt på den lille fjellgården.
Turen starter nede i Dalen og går bratt oppover. Det er ikke langt på kartet, men høydeforskjellen merkes i beina. Belønningen kommer for hvert høydemeter. Utsikten åpner seg, Bandak blir liggende stadig lenger under meg og det gule, staselige Dalen Hotel krymper nede ved vannet.
Når jeg kommer frem til Rui-plassen, er kontrasten til døgnet jeg nettopp har hatt på Dalen Hotel nesten slående. Afternoon Tea og staselig middag med hvite hansker står i stor kontrast til det enkle liv på fjellgården her oppe.
To vidt forskjellige historier, med bare en bratt fjellside mellom seg.
Jeg blir stående og se utover Dalen og Bandak. Der nede ligger hotellet, hagen, brygga der M/S Henrik Ibsen la til og vannet jeg badet i dagen før. Det er en fin avslutning på oppholdet – og på Grand Tour of Telemark.
Tre hotell – og mye mer enn hotellene
Det er først når reisen nærmer seg slutten at jeg ser hvor forskjellige dagene har vært. Gaustatoppen ga meg høyfjellet og de store perspektivene. Tuddal og Tuddal Høyfjellshotel ga meg roen, historien og de lange måltidene. I Flatdal og på Nutheim Gjestgiveri fant jeg kunsten og den sterke historien om kvinner som har styrt i flere generasjoner. Dalen ga meg Rui-plassen, et bad i Bandak, Soria Moria, kanalbåten og storslåtte Dalen Hotel – eventyrhotellet ved vannet.
En reise for deg som vil se mer av Telemark
Grand Tour of Telemark er slow travel på sitt beste. Her ligger mye av opplevelsen mellom hotellene – langs veien, i landskapet og i de små avstikkerne. Jeg har stoppet, gått turer, sittet lenge til bords. Jeg har badet, fått varmen i sauna. Lest kunstbøker og latt tiden gå.
Jeg kom for å bo på noen av Telemarks mest særpregede historiske hotell, men oppdaget snart at de bare var en del av reisen. Mellom dem ventet fjell og daler, kunst og kultur, gamle historier og nye møter. Grand Tour of Telemark handler ikke først og fremst om hvor langt du reiser, men om hvor mye du kan oppleve når du reiser sakte gjennom noe av det fineste Telemark har å by på.