Bukhara – Silkeveiens koseligste by
Bukhara er en av de byene som ikke prøver for hardt – den bare er. Her, midt i hjertet av Silkeveien, føles det som tiden går litt saktere. Byen har vært et viktig handelssentrum i over to tusen år, og mye av sjelen lever videre. Bukhara står på UNESCOs verdensarvliste, ikke bare for sine bygg, men for atmosfæren – den du merker når du rusler gjennom trange smug og hører lyden av metall mot metall fra kobbersmedens verksted.
Lyabi-Hauz – hjertet av gamlebyen
Rundt vannbassenget Lyabi-Hauz samles både lokale og reisende. Her sitter menn på lave benker og spiller sjakk i skyggen, tehusene dufter av grønn te og nybakt brød, og livet flyter forbi i sakte tempo. Plassen er omgitt av madraser og gamle karavanseraier – handelsgårder der karavanene en gang hvilte etter reisen gjennom ørkenen. I dag er mange av dem gjort om til små butikker, gallerier og restauranter, men den historiske sjarmen er bevart.
Jeg likte å sitte her og bare se på livet. Barn som løper rundt vannkanten, eldre menn som diskuterer politikk, og reisende som lar seg forføre av den stille rytmen i byen. Lyabi-Hauz er ikke et sted man besøker – det er et sted man blir værende.
Bare noen få minutters gange unna ligger det imponerende Ark-fortet, byens eldste byggverk. Det var her emiren av Bukhara holdt hoff, og fortet rommer i dag et museum med gamle våpen, smykker og tekstiler. Fra murene har du utsikt over hele gamlebyen – et mylder av kupler, tårn og basargater som strekker seg utover så langt øyet rekker.
Bukhara lever fortsatt langs Silkeveien
Hele gamlebyen i Bukhara står på UNESCO sin verdensarvliste og den er som én stor basar. Små butikker og åpne verksteder ligger vegg i vegg, og du hører lyden av metall mot metall fra kobbersmedene og ser hender som vever silke eller broderer mønstre i ull. På torgene selges keramikk i blått og terrakotta, og granateplemotiver går igjen i alt fra tepper og skjerf til håndmalte boller.
Det er umulig å ikke la seg rive med. Her handler du ikke bare – du prater, smiler, drikker te. Og om du ikke kjøper noe, spiller det ingen rolle. Bukhara handler ikke om å haste videre, men om å være til stede. Når kvelden kommer og lyslenkene tennes mellom basarene, blir byen enda vakrere – varm, stemningsfull og litt magisk.
Reisetips til Usbekistan og Bukhara
Fra Samarkand går det hurtigtog til Bukhara på under to timer. Reisen føles som å gli mellom to tidsepoker. To-tre dager her gir deg tid til å utforske gamlebyen i rolig tempo, handle på markedene og drikke te i skyggen. Bukhara er byen som ikke krever noe – den gir deg bare ro. Å reise til Bukhara er som å åpne et levende museum, der historien møter hverdagslivet i et tempo som minner om en annen tid. De gamle karavanseraiene som en gang huset handelsmenn langs Silkeveien, er i dag fylt med tehus, håndverk og lokale markeder. Her finner du silke, keramikk og tepper som er vevd på samme måte i århundrer. Det er nettopp dette møtet mellom fortid og nåtid som gjør Bukhara til et reisemål som fester seg – ikke bare på bilder, men i minnet.
Les mer om landet på turistkontoret i Usbekistan sin nettside, Uzbekistan Travel. Mer om reisen min langs Silkeveien og om Samarkand, finner du i artiklene under.
- Usbekistan – langs Silkeveien
- Samarkand – her finner du de vakreste byggene i Usbekistan