Båttur på Telemarkskanalen

Telemarkskanalen fra Ulefoss til Lunde

Reklame – Det finnes reiser som går i full fart. Og så finnes det reiser som glir stille fremover – som gir rom for å puste, lytte og se. Båtturen fra Ulefoss til Lunde på Telemarkskanalen hører til den siste kategorien. Det er en klar og solrik morgen da jeg går om bord ved kaia i Ulefoss. Denne gangen går jeg om bord på M/S Henrik Ibsen, et historisk skip fra 1907. Jeg har tidligere seilt med kanaldronningen M/S Victoria. Både Ibsen og Victoria er nå veteranbåter, attraksjoner i seg selv, men de har begge vært viktige transportmidler på Telemarkskanalen og representerer sakte reiser eller slow traveling som er en fremvoksende trend. På Telemarkskanalen er det selve reisen som er målet – ikke reisemålet.

Kanalbåten Ibsen forfra og bakfra Telemarkskanalen

Telemarkskanalen – en historisk vannvei

De reisende samlet seg på dekket. De fleste har plassert seg i baugen for å følge med når M/S Henrik Ibsen jobber seg oppover kanalen. Det er med et par barn, mange par og det er flere enn meg som reiser alene. Noen bestiller kaffe, andre noe å bite i, og et par skåler i bobler med smil om munnen, som om de er på vei til rivieraen. Men vi skal ikke langt. Vi skal bare fra Ulefoss til Lunde. En tur på litt over to timer, men der er ikke distansen som teller på denne reisen, det er roen.

Blid dame kledd i blått på Telemarkskanalen i slusene.

Telemarkskanalen ble åpnet i 1892 og regnes som et av Norges største ingeniørprosjekter fra 1800-tallet. Kanalen strekker seg fra Skien til Dalen og forbinder innsjøer, dalfører og gamle industristeder i indre Telemark. I sin tid var den en viktig transportvei for tømmer, varer og folk. I dag frakter den hovedsakelig sommergjester, nysgjerrige turister og lokale som søker en annerledes opplevelse – og kanskje også et lite pusterom. Strekningen mellom Ulefoss og Lunde er blant de vakreste. Her får du både rolige innsjøpartier og flere sluser, inkludert kanalens største og mest imponerende: Vrangfoss. En tredje båt, M/S Telemarken, seiler også deler av strekningen, mellom Akkerhaugen og Lunde.

Norsk flagg, kanalbaten Ibsen Telemarkskanalen.

Slow traveling

Vi glir ut fra brygga som om vi har all tid i verden. Ingen motorbrøl, ingen oppstyr. Jeg setter meg øverst med kaffe i koppen og sol i ansiktet. Rundt meg sitter folk og gjør … egentlig ingenting. Og nettopp derfor blir jeg sittende og tenke på hvor sjelden det er – at vi bare sitter.

Mobilene tas frem for å ta bilder, men legges raskt bort igjen. Ingen scroller. Kanskje fordi det ikke finnes noen nyheter som er verdt å bruke tiden på – eller som kan konkurrere med det som skjer her ute. Vi passerer små brygger og hus med frukttrær og blomster som ser ut til å ha fått omsorg i generasjoner. Omgivelsene speiler seg i vannet, men jeg tror det speiler noe i oss også.

Ved Vrangfoss står folk klare – i alle aldre – som møter opp for å se en av kanalens doninger på vei opp eller ned. Alltid like fascinerende. Med båtshake, tau og blikk vet teamet om bord – og de på land – akkurat når og hvordan dette skal gjøres. Slusing er ikke noe man gjør på autopilot. Det er koordinasjon, presisjon og tålmodighet.

Sluser og slusekammer ved.

Slusene – høydepunktet for mange

Vi passerer Eidsfoss sluse først, et populært stoppested for syklister langs «Kanalruta». Denne sykkelruten er forresten en del av Nasjonal sykkelrute nr 2 og går mellom Ulefoss og Dalen. Slusene er et høydepunkt for mange. Det å se hvordan vannstanden reguleres og båten heves sakte til neste nivå, er fascinerende. Stillheten, effektiviteten og det vakre samspillet mellom teknologi og natur gjør inntrykk. Ved Vrangfoss blir det hele løftet til et nytt nivå – bokstavelig talt. Dette er kanalens største sluseanlegg, med fem kamre som løfter båten hele 23 meter. Det tilsvarer høyden på et bygg med sju etasjer. Mens vannet bruser og portene åpner og lukker seg, kjenner jeg en form for respekt. Ikke bare for håndverket, men for tanken bak. Her er noe bygget for å vare – og det har det gjort i over 130 år.

Sluser Telemark en dag en reise i rolig tempo.

I samme båt på Telemarkskanalen

Det er lett å si at vi burde logge av oftere. Senke tempoet og finne roen. På Telemarkskanalen skjer det helt naturlig. Det er ikke noe du må prestere deg frem til – det bare skjer.

Du sitter der på dekk, mens landskapet glir sakte forbi. En har strikketøyet med, noen skravler, noen spiser kaker i salongen og ved siden av meg har jeg en bestemor som spiller kort med et barnebarn. Det er akkurat passe med lyder og akkurat passe med liv. Noen reiser alene, som jeg gjorde. Andre deler reisen med en venn, en partner eller nå utenfor skoleferien, midt i uka, med venner. Det er noe ved denne båtturen som får skuldrene til å senke seg, uansett hvem du er eller hvor du kommer fra vi er i samme båt eller samme skip om du vil, og har godt med tid.

Smilende ansatte ombord på kanalbåten.

Ankomst Lunde

Hvor lang tid tar det å kjøre Telemarkskanalen? Tar du vannveien helt fra Skien til Dalen tar turen rundt 11 timer. Etter omtrent to og en halv time nærmer vi oss Lunde. Mange har møtt frem for å se skipet komme, og det er også ved Lunde sluse at de to kanalbåtene, MS Henrik Ibsen og kanalbåten Victoria, møtes. Mange står oppstilt på brygga for å se, og flere skal være med. Noen har sykler, andre bærer på store sekker. I Lunde er det mulig å ta bussen tilbake til Ulefoss, eller fortsette reisen videre – enten til fots, på sykkel eller med en ny båttur. Jeg tok en rask matbit og en is på den koselige Lunde Slusekro før jeg gikk til bussen, som fraktet meg tilbake til Ulefoss, der jeg hadde parkert bilen.

Servering Lunde slusekro.

Hvorfor denne reisen er verdt det

Å reise med båt på Telemarkskanalen er ikke spektakulært i tradisjonell forstand. Her er det ingen dramatikk, ingen fart, ingen stor underholdning. Og det er nettopp derfor det er så behagelig.

I en tid hvor alt går fort, er denne reisen det motsatte. Den viser frem Norge i sitt kanskje mest harmoniske uttrykk: Grønt, sakte, solid. En kanal som fortsatt fungerer, over hundre år etter at den ble bygget. Jeg storkoste meg på dekk, på vei mot noe som føles viktigere enn å komme frem, det å være til stede. Mer om Telemarkskanalen finner du på nettsiden til Visit Telemark, hvor du finner mye inspirerende og nyttig om hjemfylket mitt. Du finner også mye om «Den eventyrlige vannveien» på Visit Bø sine sider. Telemarkskanalen har egen nettside hvor du finner rutetider og priser.

Flere tips til opplevelser eller ferie i Telemark finner du her:

Reisen min på Telemarkskanalen er i samarbeid med Visit Bø og Visit Telemark. 

©2025 - World with a Suitcase - merete@worldwithasuitcase.com