Usbekistan – reis langs Silkeveien
Usbekistan – et land formet av Silkeveien
Det er noe eget med å stå midt i hjertet av Sentral-Asia – i landet der karavanene en gang krysset ørkenen med silke, gull og krydder. Usbekistan var selve hjertet på den legendariske Silkeveien som bandt sammen Europa og Kina. Den dag i dag kan du fortsatt følge sporene etter de gamle handelsrutene, men nå med hurtigtog over sletter, ørken og uendelige stepper til byer som Samarkand og Bukhara. Landet er på mange måter lukket, både geografisk og politisk, men du møter en gjestfrihet som får deg til å føle deg hjemme fra første dag.
Hva er Silkeveien kjent for?
Silkeveien var verdens viktigste handelsrute i antikken, et pulserende nettverk der varer, ideer og religioner reiste hånd i hånd. I Usbekistan møttes øst og vest og resultatet ble et land med en kulturarv som fortsatt glitrer mellom sand og mosaikk.
Usbekistan i dag – et reisemål i endring
Etter selvstendigheten fra Sovjetunionen i 1991 har landet begynt å vise seg frem for verden igjen. Nye flyruter og visumfri innreise gjør det enklere enn noen gang å reise hit, og infrastrukturen er i rask utvikling. Det som gjør størst inntrykk, er ikke det moderne, det er kontrastene. De gamle byene står der fortsatt, stolte og tidløse, omgitt av ørken og fjell. Hovedstaden Tasjkent glitrer i glass og betong, med femstjerners hotell og luksusbutikker, et en moderne metro, mens hverdagen for de fleste er enkel. Det ser du tydelig på Chorsu-markedet, der kvinner i fargerike sjal selger brød, frukt og krydder under den store blå kuppelen – et levende symbol på det gamle og det nye Usbekistan.
Samarkand og Bukhara – juveler langs Silkeveien
Bukhara har sjarmen og den mer tilbakelente atmosfæren, mens Samarkand har de vakreste byggene i blått og turkist. Samarkand var en gang et av verdens viktigste sentre for vitenskap og kultur, og er i dag et eventyrlig skue av blå kupler, marmor og mosaikk. Når solen går ned, farges Registan-plassen gyllen, og jeg ble stående lenge og se på et forrykende lysshow i Disney-stil – Usbekistans historie og storhetstid fortalt gjennom lys, dans og musikk.
Bukhara er annerledes. Roligere, mer jordnær, og for meg virket den også mer åpen og tolerant. Jeg ruslet gjennom de gamle basarhallene, i smale smug der duften av krydder og lyden av metall fra sølv- og kobbersmedene fylte luften. Håndverket, menneskene og atmosfæren gjør det lett å forstå hvorfor både Samarkand og Bukhara står på UNESCOs verdensarvliste.
Fra karavaner til kommunisme
Usbekistan var i århundrer et viktig stopp for karavanene på vei mellom øst og vest. I ørkenen vandret lange rekker med kameler lastet med silke, krydder og gull. Byer som Samarkand og Bukhara vokste frem fordi handelsmenn trengte steder å hvile, bytte varer og søke ly mot sandstormene.
Men en dag ble det stille langs karavaneveiene. Rundt 1500-tallet begynte sjøfolk i Europa å finne nye ruter til Asia, ikke over land, men til sjøs. Det gikk raskere, var tryggere og mye billigere. Samtidig ble det uro og kriger i flere av områdene som lå langs Silkeveien, og det ble farlig å reise med kameler gjennom ørkenen. Etter hvert sluttet de store karavanene å komme. Byene som en gang hadde vært fulle av liv, ble stille, og Silkeveien mistet sin betydning. Først mange hundre år senere fikk byene nytt liv igjen, nå ikke som handelsstopp, men som reisemål for dem som vil følge sporene etter historien.
På 1900-tallet ble landet en del av Sovjetunionen og forble det i over 70 år. Arven fra sovjettiden er tydeligst i Tasjkent, som ble gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1966, med brede avenyer og store bygg i sovjetisk stil. Det er nettopp blandingen av gammelt og nytt som gjør landet fascinerende. Mellom islamske moskeer og sovjetisk arkitektur finner du et folk som ser fremover, men aldri har glemt hvem de er.
Fjell, ørken og eventyr
Usbekistan ligger midt i Sentral-Asia, omgitt av Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Afghanistan– ingen av dem har kyst. Landet er faktisk ett av bare to i verden som er dobbelt innelåst, sammen med Liechtenstein. Det betyr at uansett hvilken vei du reiser, må du gjennom minst to land før du kommer til havet. Med andre ord: det er langt å dra for å bade i sjøen.
Jeg besøkte Zamin, et fjellområde som ligger rundt 2400 meter over havet. Her finner du gondoler som svever over dalene og zipline for den som liker fart og høyde. Jeg sto over zip og strikk, men gondol og hengebro testet jeg ut. Mange usbekere, og også reisende fra Kasakhstan og Kirgisistan, kommer hit for å vandre i naturen og nyte stillheten.
Silke og håndverk – levende kulturarv
Silke har vært en del av Usbekistans sjel i århundrer. I en liten fabrikk møtte jeg en driftig kvinne som både eier og leder stedet, omgitt av kvinnelige vevere som arbeidet stille ved vevstolene sine. Prosessen er den samme som i generasjoner før dem: silkeormene danner de tynne trådene, som farges for hånd før de veves til tepper med mønstre og farger som har vært brukt siden Silkeveiens tid.
Resultatet er like mye kunst som tradisjon. Mange av mønstrene har symbolikk hentet fra naturen – og granateplet, et symbol på fruktbarhet og liv, går igjen i både tepper og tekstiler. Flere av teknikkene er anerkjent av UNESCO som en levende del av verdens kulturarv.
På markedene bugner det av skjerf og kaftaner i silke, og jakker og kjoler med broderier i ull. De ekte varene er vakre og dyrebare, men vær oppmerksom – mye av det som kalles silke, er egentlig akryl eller syntetiske stoffer. Her gjelder det å se og kjenne etter. Silkeveien handlet aldri bare om handel, men også om mennesker, kultur og ideer som krysset grenser og satte spor – akkurat som håndverket gjør den dag i dag.
Et land som åpner seg for verden
Etter år med isolasjon har Usbekistan funnet sin plass igjen på reisekartet. Landet ønsker turister velkommen med ekte stolthet, og opplevelsen føles fortsatt genuin og uoppdaget.
Her finnes noen luksuriøse hotell, men stort sett bor reisende på små hotell eller familie B&B hvor vertskapet byr på nytraktet te og ferskt brød rett fra ovnen. Det er denne miksen mellom historie, menneskelighet og modernitet som gjør Usbekistan så uforglemmelig.
Selv om landet åpner seg mer mot verden, er det viktig å huske at Usbekistan ikke er et demokrati slik vi kjenner det. Det finnes valg, men de er ikke frie, og opposisjonen har i praksis ingen reell makt. Pressefriheten er begrenset, og kritikere av myndighetene risikerer både overvåking og straff. Landet har tatt noen små steg i riktig retning, men menneskerettighetene står fortsatt svakt. Samtidig er det et trygt og fascinerende reisemål. Jeg opplevde befolkningen er utrolig vennlig og synes det er viktig å skille mellom systemet og menneskene som lever der.
Spørsmål og svar om reise til Usbekistan
Hvor ligger Usbekistan?
Usbekistan ligger midt i Sentral-Asia, uten kystlinje, og grenser til Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Afghanistan. Landet ligger på det historiske området der karavanene langs Silkeveien møttes.
Er det trygt å reise til Usbekistan?
Ja, landet regnes som et av de tryggeste i Sentral-Asia. Reisende opplever lav kriminalitet og stor gjestfrihet. Det er trygt å reise på egen hånd, og både transport og hoteller holder god standard.
Trenger jeg visum for å reise til Usbekistan?
Norske statsborgere kan reise visumfritt i inntil 30 dager. Det samme gjelder for de fleste europeiske land, men sjekk alltid oppdaterte visumregler før avreise – reglene endres innimellom. Mer om å reise til Usbekistan finner du på turistkontorets nettside, Uzbekistan Travel.
Når er beste tiden å besøke Usbekistan?
Vår (april–mai) og høst (september–oktober) er de mest behagelige månedene. Da ligger temperaturen på rundt 20–25 grader, og lyset over Samarkand og Bukhara er på sitt vakreste. Sommeren kan bli svært varm, mens vinteren byr på kalde netter og snø i fjellene.
Hvordan reiser man mellom byene?
De fleste flyr til Tasjkent – jeg fløy fra Oslo via Istanbul, en kombinasjon av Uzbekistan Airlines og Turkish Airlines (som er i samme flyallianse). Det går moderne hurtigtog mellom Tasjkent, Samarkand og Bukhara – en komfortabel og rimelig måte å reise på. Det finnes også innenriksfly og private sjåfører for lengre strekninger, så det er enkelt å kombinere byene i én reise.
Hvilken valuta brukes i Usbekistan?
Valutaen heter sum (UZS). De fleste betaler med kontanter, men kort aksepteres i større byer. Det er lett å ta ut penger i minibanker i Tasjkent, Bukhara og Samarkand, men ta alltid med litt kontanter til markeder og mindre steder.
Frister en reise langs silkeveien i Usbekistan?
Reisen var arrangert av Usbekistans turistkontor, sammen med en liten gruppe nordiske reisejournalister og reiseblogger. Med på turen var også Peter og Helena fra Freedom Travel, Annika fra Resfredag og Lena fra Travelletters.
Sammen opplevde vi et land som åpner seg mot verden igjen – fullt av historie, vennlige mennesker og eventyr langs Silkeveien. Vil du lese mer fra reisen til Usbekistan?
- Mine reisetips til Samarkand
- Les også om Bukhara – Usbekistans mest sjarmerende by